Fondsbransjen er i stadig endring. Fra den spede begynnelsen frem til i dag har det vært store omveltninger, og med innføringen av MiFID, krav til autorisasjon og finanskrisen er veien videre fortsatt åpen.

For bransjen står man også ovenfor nye utfordringer. Hvordan skal alle de ulike aktørene ta seg betalt, og hvordan vil de fremtidige fondsløsningene utvikle seg, er spørsmål bransjen stiller seg.

Gullalderen over
Under en paneldebatt med de ulike aktørene virker som om det er en felles forståelse om at gullalderen for fondsbransjen tilhører fortiden. I alle fall for denne gang.

På 1990-tallene da skattefradragene lokket nordmenn inn i aksjefond forblir høytiden. Kapitalstrømmen til forvalterne økte markant og etter hvert begynte det å dukke opp stadig flere fond og fondsforvaltere.

Så kom smellen i aksjemarkedet mot slutten av 1990-tallet og en ny nedtur da IT-boblen sprakk i 2001. Siden da har aksjefond møtt oppoverbakke i tillegg til tøff konkurranse fra en rekke nye produkter

Plutselig ble fond et ord ingen likte og mange forsøkte å unngå. Garanterte spareprodukter dukket opp, og da finanskrisen slo inn for drøyt to år siden fikk kundene endelig opp øynene for aksjefond igjen. Selv om nytegningen økte gjennom finanskrisen og stort sett hele fjoråret, så er det likevel et stykke frem til glansdagene.

Daglig leder Lasse Ruud i Verdipapirfondens forening oppsummerte det godt:

- På 1990-tallet fikk vi bare premie i aksjemarkedet, mens vi på 2000-tallet bare fikk risiko i aksjemarkedet.

Presser prisene
Fremveksten av rene distributører som sitter utenfor bankene og de tradisjonelle produsentene av fond har presset prisene på å kjøpe fond. Det har sin bakside for de som forvalter og driver med fondene. Gebyrene er på vei ned, og det vil skape behov for å finne nye måter å ta seg betalt.

I paneldebatten deltok Anders Skar fra Nordnet som ved siden av å være den største nettmegleren i Norge også er blitt en større aktør i formidling av fond. Nordnet er en direkte distributør av fond fra fondsbransjen. Administrerende direktør Geir Inge Solberg i Acta representerer både rådgiversiden og distributørsiden. Konserndirektør Karin Bing Orgland fra DnB Nor og konserndirektør Hans Aasnæs fra Storebrand deltok også, og representerer både rådgiverdistributørene.

Nordnet har startet opp en tjeneste der kundene kan benytte seg av en elektronisk selvbetjent veiledning og dermed få råd på hvilke fond som passer best. Investeringsguiden er passiv, og baserer seg på 22 spørsmål kundene besvarer. Nordnet har ingen aktiv rådgivningstjeneste, men kjemper for at forvaltningsgebyrene og honorarene skal ned.

Investeringsguider gjør at kostnadene ved rådgivning går ned, men de øvrige debattantene holder på at aktiv rådgivning vil fortsette i en eller annen form.

Skar forteller at prisene presses og at de fortsatt vil gjøre det. Nordnet-sjefen peker på utviklingen innen aksjehandel og at det å kjøpe fond også vil følge samme trend.

Ikke lønnsomt
Kampen om kronene og millionene i å selge og forvalte fond vil fortsette. Problemet er at det må bli bedre lønnsomhet for alle aktørene. Inntektsmodellen må bare endres.

I Storebrand peker de på at mindre kunder ikke er like attraktive som de større.

- Det er ikke lønnsomt å drive med rådgivning overfor kunder med under 2-3 millioner kroner. Man tjener ikke penger på disse kunder, sier Hans Aasnæs.

Aksjefond og indeksfond har fått en tøff konkurranse for nye børsnoterte fond, også kalt ETF’er. Denne trenden har kommet for fullt til Norge, og det dukker stadig opp nye avarter innen dette området. I dag har kunden mye å velge mellom, og spørsmålet er hvordan skal disse fondene møtes. Tilsynelatende er det mye billigere å drive og lettere å få kurser med børsnoterte fond.

Konkurransedyktig
Aasnæs vil ikke være med på at de mer tradisjonelle fondene ikke klarer å konkurrere med ETF’ene. Han viser til at det vil være billigere og bedre å handle direkte gjennom fondsdistributørene. Som eksempel peker han på passive indeksfond med lave forvaltningsgebyrer. Her får man sluttkurser samme dag som kjøp og salg, samt oppgjør etter tre dager. Det er veldig likt tradisjonell aksjehandel.

Ulempene med ETF’ene er at det kommer kurtasje og høyere forvaltningskostnader. Samtidig får man bid/ask-spreaden mot seg.

På spørsmål om hva man skal ta seg betalt for i fremtiden, mener Aasnæs at fokuset har vært dominert av å bare gi råd. Storebrand-direktøren mener det er mange andre områder man kan ta seg betalt som tilleggstjenester som oppgjør, oppfølging og overvåking og bistand i forbindelse med skatteoppgjør gjennom selvangivelsen.

Dessuten kommer produsentene og forvalterne av aksjefond fortsatt å ha muligheten til å benytte seg mer av suksesshonorarer.

Lover å skvise prisene
I Acta har de vært gjennom en massiv omstilling etter at de nye reglene ble innført. Geir Inge Solberg har vært med på å omforme hvordan de skal drive rådgivning. Nye krav og langt større og mer omfattende jobb gjennom rådgivning har satt nye standarder.

Det endrer også hvordan de tenker i det som var et av de største rådgivningsselskapene i Norge.

Acta-sjefen sier at det ikke lønnsomt f å distribuere fond med dagens priser, men kommer med et løfte i kampen om dyre forvaltningsgebyrer og honorarer.

- Vi vil skvise prisene det vi kan sammen med kunden, sier Solberg og fremhever at det vil fortsatt være lønnsomt å gi gode råd.

Karin Bing Orgland fra DnB Nor peker raskt på at det er en felles oppgang å få opp nivået på kunnskapen og kompetansen blant kundene. Det er hele panelet enig i. De som driver med rådgivning mener at de bidrar med dette, men det er fortsatt et behov for å skape en større forståelse for aksjefond.

Må starte tidligere
Hun peker også på en annen utfordring.

- Utfordring er å få kundene til å spare før. Ikke vente til de har rundet 50, men tidligere, som da de runder 40, sier Orgland.

I dag er det svært få som tenker på å sette av midler til de blir eldre. Den tradisjonelle pensjonen vil i fremtiden i større grad bli supplert med egen sparing. Her burde fondsbransjen bli bedre til å få med seg kundene.

På spørsmål om verdipapirfond vil bli utkonkurrert, kommer det kjapt fra Storebrand-direktøren.

- Jeg tror at fond er et fantastisk bra produkt for de aller fleste, sier Aasnæs, men poengterer at problemet er at mange høykvalitetsprodukter har ikke levert det de har sagt de skal gjøre.

- Helt greit å være kjedelig
Avkastningen har ikke alltid blitt den de har vært forventet.

- Et fond er ikke et fond, sier Solberg i Acta og viser til at ordet og begrepet er i ferd med å bli utvannet.

- Dessuten er mange norske fond er ganske kjedelige, sier Solberg.

Så lenge det er mulig å forstå strategien til fondene trenger ikke kjedelig være et skjellsord.

- For kunden er det helt greit at fondet er kjedelig, så lenge det gir en god avkastning over tid, sier Orgland i DnB Nor.